Fakta om lyn
I Norge registreres det i snitt rundt 172 233 lyn i året. Her er hvordan de oppstår, hva som skjer når de slår ned, og hvor i landet det lyner mest.
Hvordan oppstår lyn?
Lyn oppstår i tordenskyer (cumulonimbus), der kraftig oppvind løfter fuktig luft mange kilometer opp. Oppe i skyen kolliderer iskrystaller og små haglkorn, og ved kollisjonene skilles elektriske ladninger: lette iskrystaller med positiv ladning føres opp, tyngre korn med negativ ladning samles lenger ned. Når spenningen mellom ladningene, eller mellom skyen og bakken, blir stor nok, brytes luften ned og leder strøm, og ladningen utlignes i et lyn.
Et lyn mot bakken starter med en svak forløper som arbeider seg nedover i trinn. Når den nærmer seg bakken, går det gnister opp fra trær, master og bygninger for å møte den. Når de møtes, går hovedutladningen tilbake opp kanalen, og det er den vi ser. Ofte følger flere utladninger i samme kanal, så lynet ser ut til å flimre.
Hvorfor tordner det?
Luften i lynkanalen varmes opp til rundt 30 000 grader på en brøkdel av et sekund og utvider seg eksplosivt. Trykkbølgen hører vi som torden. Lyden går omtrent en kilometer på tre sekunder, og derfor kan du regne ut avstanden.
Skylyn og nedslag
De fleste lyn treffer aldri bakken, men går inne i skyen eller mellom skyer. I norske lyndata er rundt 58 % av de registrerte lynene skylyn.Lyn som treffer bakken, kalles nedslag. På Lynvakt skiller vi alltid mellom de to: «lyn» er alt som registreres, «nedslag» er det som treffer bakken.
De fleste nedslag er negative: de fører negativ ladning fra skyens nedre del til bakken. Positive lyn kommer fra toppen av skyen, er sjeldnere og ofte kraftigere, og er vanligere i vinterlyn.
Hvor kraftig er et lyn?
Toppstrømmen i et vanlig nedslag er rundt 10–30 kiloampere (kA), men de kraftigste kan komme over 200 kA. Det kraftigste nedslaget i våre data er 588 kA, registrert i Nærøysund 25. november 2011.Til sammenligning er en vanlig kurs i sikringsskapet på 16 ampere, rundt tusen ganger mindre enn et svakt lyn.
Hvor mye lyner det i Norge?
I snitt registrerer det nordiske lynpeilenettet rundt 172 233 lyn i norske kommuner i året (2010–2025), og rundt 72 829 nedslag. Variasjonen er stor: en varm, ustabil sommer kan gi flere ganger så mye lyn som en kjølig. Den dagen med mest lyn i våre data er 4. august 2014, med 91 442 lyn.
Om sommeren lyner det mest i innlandet på Østlandet og Sørlandet, der varm luft og oppvarming av bakken gir tordenbyger på ettermiddagen. Kommunene med tettest lyn er Nes, Ullensaker og Nannestad, med rundt 2,09 lyn per km² i året. Om vinteren flytter lynet ut til kysten. Les om vinterlyn.
Nord-Norge og høyfjellet har minst lyn. Se statistikken for tall per år og kommune.
Lyn og klima
Varmere luft kan holde på mer fuktighet og gi kraftigere byger. Meteorologisk institutt peker på at et varmere klima kan gi en lengre lynsesong og noe mer lyn i Norge, også lenger nord enn i dag.
Spørsmål og svar
Hvor mange lyn er det i Norge i året?
I snitt registreres det rundt 172 233 lyn i norske kommuner i året (2010–2025), og rundt 72 829 av dem treffer bakken. Tallene varierer mye fra år til år.
Hvor varmt er et lyn?
Luften i lynkanalen varmes opp til rundt 30 000 grader på brøkdelen av et sekund, flere ganger varmere enn overflaten på sola.
Kan lynet slå ned to ganger på samme sted?
Ja. Høye bygg, master og fjelltopper treffes ofte mange ganger i året. Det samme stedet kan også treffes flere ganger i løpet av samme tordenvær.
Hva er varmelyn?
Lyn fra et tordenvær som er så langt unna at du ikke hører tordenen, gjerne en varm sommerkveld. Det er vanlige lyn; lyden når bare ikke fram.
Finnes kulelyn?
Mange har beskrevet lysende kuler som svever under tordenvær, men fenomenet er sjeldent, vanskelig å måle og ikke forklart. Forskere har laget lignende kuler i laboratoriet, men det er ikke avklart hva kulelyn i naturen er.