Dekker forsikringen lynskade?

Lynnedslag og overspenning dekkes som regel av husforsikringen for bygningen og faste installasjoner, og av innboforsikringen for elektronikk og løsøre. Vilkår og egenandel varierer, så sjekk din egen avtale.

Hva er et overspenningsvern?

Et vern som leder kortvarige spenningstopper fra strømnettet til jord før de når elektronikken i huset. Det vanligste er et vern i sikringsskapet, som beskytter hele det elektriske anlegget. Det må monteres av en elektroinstallatør.

Hva gjør jeg etter et lynnedslag i huset?

Sjekk for røyk og brann, også på loftet og i veggene, og ring 110 ved mistanke om brann. Sjekk sikringsskapet, ta bilder av skadene, ta vare på ødelagt utstyr og meld skaden til forsikringsselskapet. La en elektriker kontrollere anlegget.

Trenger jeg lynavleder på huset?

For et vanlig bolighus i tettbebyggelse er det sjelden nødvendig. Lynvernanlegg er mest aktuelt for bygg som står utsatt til, som hytter på fjellet, gårder med høye bygninger og hus på åpne høydedrag.

Lynnedslag i hus: skade, forsikring og overspenningsvern

De fleste lynskader i norske hjem skyldes ikke at lynet treffer huset, men at et nedslag i nærheten sender en spenningstopp gjennom strømnettet. Det ødelegger elektronikk for hundrevis av millioner kroner i året, og mye av det kan forebygges.

Slik skader lynet et hus

Overspenning fra strømnettet

Den vanligste skaden. Et nedslag i en kraftledning, en trafo eller bakken i nærheten gir en kort spenningstopp som går inn i husets elektriske anlegg. Resultatet er ødelagte TV-er, rutere, PC-er, hvitevarer, varmepumper og elbilladere, ofte i flere hus i samme område. Det samme kan skje via antenne- og bredbåndskabler.

Direkte nedslag

Sjeldnere, men alvorligere. Lynet kan slå hull i taket, sprenge murpuss og tegl, og tenne brann i trekonstruksjoner, isolasjon eller på loftet. Brann etter lynnedslag kan ulme i timevis før den blir synlig.

Ifølge Finans Norge varierer utbetalingene for lynskader mye fra år til år, fra noen titall millioner i rolige år til flere hundre millioner kroner i år med mye torden. Mesteparten av skadene kommer om sommeren, men vinterlyn langs kysten kan være kraftig. Se lynstatistikken for hvor mye det har lynt de siste årene.

Overspenningsvern

Et overspenningsvern leder spenningstopper til jord før de når utstyret ditt. Det finnes tre typer, som ofte brukes sammen:

Type 1 (grovvern) monteres ved inntaket og tåler direkte lynstrøm. Brukes særlig på hus med lynavleder eller luftlinje inn til huset.
Type 2 monteres i sikringsskapet og beskytter hele det elektriske anlegget mot overspenning fra nettet. Dette er vernet de fleste boliger bør ha.
Type 3 (finvern) sitter nær utstyret, for eksempel i en grenkontakt med overspenningsvern. Det er et supplement, ikke en erstatning.

Nyere elektriske anlegg i boliger skal som hovedregel ha overspenningsvern etter normen NEK 400. Har du et eldre anlegg, kan det være verdt å be en elektroinstallatør vurdere det, særlig hvis huset står åpent til, får strøm fra luftlinje eller har dyr fast elektronikk som varmepumpe og elbillader. Arbeid i sikringsskapet skal alltid gjøres av en registrert elektroinstallatør.

Før og under tordenværet

Følg med på tordenvarselet.
Trekk ut stikkontakt og antennekabel på TV, ruter, PC og annet dyrt utstyr når det er meldt torden. Et vern i sikringsskapet stopper ikke overspenning som kommer inn via antennen.
Koble fra elbilen som lader. Mer om elbil og lyn.
Ta sikkerhetskopi av det du ikke vil miste, før sommeren.

Etter et lynnedslag

Brann: Gå gjennom huset, også loftet og kjelleren, og kjenn etter varme i vegger og tak. Ring 110 ved røyk eller mistanke om brann.
Strøm: Sjekk sikringsskapet. Har jordfeilbryteren eller sikringer løst ut, kan det være skade i anlegget. Slå ikke på igjen gjentatte ganger; kontakt en elektriker.
Dokumenter: Ta bilder av skadene, noter tidspunktet og ta vare på ødelagt utstyr. Forsikringsselskapet kan be om å se det.
Meld skaden til forsikringsselskapet så raskt som mulig. Tidspunktet for nedslaget kan sjekkes mot lyndata; se datosidene for når og hvor det lynte.

Lynavleder og lynvern

Et lynvernanlegg leder et direkte nedslag trygt ned i bakken utenfor huset. Det dimensjoneres etter standarden NEK EN 62305 og monteres av spesialister. For vanlige bolighus i tettbebyggelse er det sjelden nødvendig, men det kan være aktuelt for hytter på fjellet, høye gårdsbygninger, kirker og hus på åpne høydedrag. Hus med lynvernanlegg bør også ha overspenningsvern av type 1.